“Vi opplevde en flom i sommer, selv om det ikke påvirket oss så mye som andre, til i dag våkner jeg svett av frykt for å huske lyden av fallende vann. Det verste er med barn. I løpet av dagen ser det ut til, at de ikke husker de øyeblikkene, om natten løper datteren min til søvnvinduet, klatrer opp på vinduskarmen. Om morgenen husker hun ingenting. Sønnen har derimot marerittiske drømmer, ofte skriker han, våkner svett og redd. Hva å gjøre?”
Jeg anbefaler deg å vente. Barn er ekstremt følsomme vesener, men de kan glemme ubehagelige opplevelser. Mange effekter av traumatiske situasjoner forsvinner av seg selv. For å være ærlig, det ville være vanskelig å komme med en hurtighjelpsstrategi. Hvis noen ble veldig redde og levde en stund i frykt og usikkerhet, det må ha tid til det, for at såret skal gro, og minner bleknet. Derfor tenker jeg, at du skal vente stille. Overbærenhet, tålmodighet og en dobbel dose varme skal gjøre jobben.